Elsertifikater - slik fungerer ordningen (Illustrasjon: NVE)
Elsertifikatene skal gi mer fornybar energiproduksjon i Norge ved at produsenter av vann-, vind- og biokraft får støtte til å utvide eksisterende produksjon eller bygge nye produksjonsanlegg som ellers ikke ville vært lønnsomme.
Målet er at det innen 2020 skal produseres 26,4 TWh (milliarder kWh) ny fornybar energi i Norge og Sverige. I Norge skal det bygges ut 13 TWh fornybar energi, noe som tilsvarer 10 prosent av det norske forbruket. Sverige har hatt denne støtteordningen siden 2003, og ordningen er felles med Sverige.
Avhenger av forbruket
I 2012 vil ordningen bety et tillegg i strømprisen for deg som kunde på noe over 1 øre per kilowattime. For en husstand med et gjennomsnittlig forbruk i Eidsivas nettområde betyr ordningen en kostnad på ca 150 kroner i 2012. Frem til 2020 vil kostnaden ved ordningen for deg som kunde bli gradvis høyere, fordi mer og mer produksjon av fornybar energi settes i drift. Etter 2020 vil kostnaden gå ned igjen. Ordningen skal vare til 2035.
Verden trenger mer fornybar energi
Norge produserer omtrent like mye strøm fra vannkraft som vi forbruker i løpet av et år. Toppene i strømproduksjon og forbruk inntreffer ikke samtidig. Derfor eksporterer vi i perioder med overskudd og importerer når det er underskudd.
Den kraften vi importerer er produsert i kull- og gasskraftverk, og gir CO2-utslipp. I tillegg bruker vi mye fossilt drivstoff i veg- og lufttransport. Norge må derfor bidra til klimasituasjonen ved å produsere mer fornybar energi.
Elsertifikatordningen forvaltes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som igjen er underlagt Olje- og energidepartementet. Strømleverandørene, slik som Eidsiva Marked AS, har fått ansvar for å innkreve støtten gjennom strømregningen.
Mer informasjon
For mer informasjon om elsertifikater, se: